EUs institusjoner
EU består av flere institusjoner med forskjellige ansvarsområder.
Disse utfyller hverandre, og har makten fordelt mellom seg - ikke så
ulikt maktfordelingen mellom Storting, regjering og domstol i Norge.
De viktigste institusjonene er Europakommisjonen, Rådet, Europaparlamentet og
EF-domstolen.
Europakommisjonen: Fellesskapets
motor og vakthund
Europakommisjonen har i oppgave å legge frem forslag til politikk,
som så Rådet og Parlamentet må ta stilling til. Europakommisjonens
forslag skal være i felles europeisk interesse. Vitenskapsfolk,
eksperter, miljøorganisasjoner og andre bidrar til å legge
premissene for hva Kommisjonen foreslår. Kommisjonen har også i
oppgave å passe på at medlemslandene gjennomfører det de har
vedtatt.
Europakommisjonen består av 27 medlemmer, en person fra hvert
medlemsland i EU. Kommisjonen kommer med forslag til politikk og
passer på at landene lever opp til sine forpliktelser.
Europakommisjonen har rundt 24.000 ansatte.
Kommisjonens hjemmeside
Rådet for Den europeiske union: Medlemsstatenes organ
Rådet for Den europeiske union, tidligere kjent som Ministerrådet
eller bare Rådet, er organet der enkeltstatenes interesser blir tatt
opp på møter mellom statsråder fra medlemslanda. Møtene i Rådet er inndelt etter saksområder, slik at kun de
statsrådene det gjelder møtes. Hvis det for eksempel skal diskuteres
landbruk, er det kun landbruksministrene fra de forskjellige landa
som kommer.
Alle lovforslag som kommer fra Kommisjonen må innom Rådet for å
bli godkjent, og det er dermed sammen med Europaparlamentet det som
ligner mest på en lovgivende makt i et nasjonalt system (Stortinget
i Norge).
Rådet er satt sammen slik at stemmene til de forskjellige landene
er vektet etter innbyggertall. Det betyr at de landa med størst
folketall får mest makt. Samtidig har man veid opp dette ved at de
minste får litt flere stemmer, mens de største får litt færre. De
forskjellige medlemslanda i EU bytter også på å ha formannskapet i
Rådet. Det innebærer å planlegge møter, og sette opp dagsorden.
Klikk her
for å finne ut hvem som har formannskapet
Europaparlamentet: Innbyggernes
talerør
Europaparlamentet representerer de europeiske innbyggernes
interesser i EU. De lar europeiske hensyn veie tyngre enn nasjonale
hensyn når de behandler en sak. EUs innbyggere bestemmer
sammensetningen av Europaparlamentet gjennom valg hvert femte år.
Representantene i Parlamentet er organisert etter partitilhørighet,
ikke nasjonalitet.
Europaparlamentet er verdens største flernasjonale parlament. De 785
representantene sitter sammen med sine partifeller fra andre land.
Europaparlamentet består av EU-innbyggernes direkte valgte
representanter. Hvert femte år velges representantene, siste valg
var i juni 2004.
Parlamentets rolle i EU har blitt større og større med årene. Der det
tidligere kun var et rådgivende organ, har det etter hvert fått en
medbestemmende rolle, sammen med Rådet. I dag kan Europaparlamentet
også både forkaste Kommisjonens sammensetting og forhindre at
EU-budsjettet går gjennom.
Europaparlamentets hjemmeside
Den europeiske domstol:
Rettferdighet for stater og innbyggere
EUs domstol skal sikre at felles lover blir forstått og innført på
samme måte i hele EU, slik at rettigheter og regler er like for alle
i unionen. Hvis Kommisjonen finner ut en medlemsstat ikke etterlever
lover eller direktiver, er det EUs domstol saken blir meldt til. Det
er her det avgjøres hvordan tiltak som skal settes i gang, og om
medlemsstaten skal bli bøtelagt. Medlemsstatene kan også klage Rådet
eller Kommisjonen inn til Domstolen hvis de føler seg urettferdig
behandlet. På samme måte kan selskaper og EU-innbyggere ta opp sin sak
her, hvis de mener at EU-lover ikke har blitt fulgt.
EU-domstolens hjemmeside
Det europeiske råd: Fastsetter
kursen for unionen
Det europeiske råd er organet der statsoverhodene fra alle
medlemsland møtes for å planlegge en strategi for fremtiden, og
stake ut den politiske kursen for unionen. Det er også der
avgjørelser innenfor sikkerhets- og utenrikspolitikk tas, og man
diskuterer saker som en ikke har blitt enig om gjennom andre
instanser. Statsoverhodene møtes vanligvis fire ganger i året, på
såkalte toppmøter.
|
