Hvordan fungerer EU?
Hvordan blir man enig i EU?
Når nye lover eller direktiver skal innføres, er det tre
EU-institusjoner som står i sentrum; Europakommisjonen,
Europaparlamentet og Rådet. Disse representerer forskjellige
interesser og fungerer sammen slik at alle disse interessene blir
tatt hensyn til. Kommisjonen er uavhengig av statsinteresser, og tar
til orde for union som helhet, parlamentet taler borgernes sak, mens
rådet representerer enkeltstatene og deres regjeringer.
Målet er selvfølgelig å fremme Europas felles interesse, samtidig
som nasjonale særinteresser blir ivaretatt.
Man kan for eksempel være enige i at det er i
alles interesse med rent badevann, men det kan være vanskeligere å
bli enige om hvor rent badevannet bør være og hvordan man skal
innføre et lovverk. Når EU skal bestemme seg for noe slikt, må
Europakommisjonen først legge frem et forslag. Europakommisjonen tar
alltid utgangspunkt i det som tjener EU som helhet. Både
vitenskapsfolk, eksperter, interesseorganisasjoner og andre får
uttale seg før Kommisjonen legger frem det endelige forslaget.
Deretter går forslaget til Rådet og parlamentet, som skal stemme
over saken, og eventuelt sende forslaget i retur til Kommisjonen.
Hvordan avstemningen over slike forslag foregår avhenger av
saksområde.
Klikk her
for å se en illustrasjon av saksgangen.
Til toppen
Søylestrukturen
Med traktaten om Den europeiske union fra 1992 dukket
søylestrukturen opp.
De forskjellige sakssområdene EU jobber med, ble ordnet inn under tre såkalte søyler,
med forskjellige beslutningsprosedyrer i hver av disse.
Den første søylen omtales ofte som fellesskapssøylen, og
inneholder de fleste av politikkområdene fra det gamle Europeiske
Fellesskap. Dette er hovedsakelig områder som indre marked,
jordbruk, miljø og økonomi. Det er på disse områdene EU har størst
myndighet, og beslutninger i denne søylen trenger kun et flertall i
Rådet for å bli vedtatt.
Den andre søylen inneholder den felles utenriks- og
sikkerhetspolitikken. Her samarbeider EU om en felles strategi og
felles mål i utenrikspolitikken. Dette er alt fra u-hjelp til
menneskerettigheter. Her har medlemslandene bestemt seg for å ikke
gi fra seg så mye myndighet som i den første søylen, og derfor
trenger alle vedtak enstemmighet i Rådet.
Den tredje søylen inneholder justis og politisamarbeid. Dette er
viktig for å kunne bekjempe kriminalitet som går over landegrensene,
slik som terrorisme, mafiavirksomhet, menneskehandel og
narkotikasmugling. I likhet med den andre søylen trengs det også
enstemmighet i Rådet på alle vedtak her.
Klikk her
for å se en oversikt over søylene
Til toppen
Lobbyvirksomhet i EU
Mange vil mene noe om EU. I Brussel finnes nærmere 10.000 mennesker
som forsøker å påvirke de politiske beslutningene i EU. Disse er
verken politikere eller byråkrater, de er lobbyister, det vil si at
de representerer ulike interessegrupper som ønsker å påvirke
beslutningene som tas i EU. Frivillige organisasjoner og bedrifter
er blant dem som driver lobbyvirksomhet i EU.
Et eksempel er Den europeiske kvinnelobbyen, European Women's Lobby.
Den er en paraplyorganisasjon som samler rundt 2700
kvinneorganisasjoner i EUs medlemsland og den er en av de mange
frivillige organisasjonene som arbeider aktivt med likestilling og
sosiale spørsmål i EU.
Et annet eksempel er European Youth Forum, som jobber for å fremme
en god ungdomspolitikk. Denne gruppen har blant annet deltatt ved å
være høringsinstans for Kommisjonens hvitbok om ungdom, et dokument
som skal være med på å skape en helhetlig ungdomspolitikk i EU.
Til toppen
Nærhetsprinsippet
I EUs traktat finnes det et ideal om at beslutninger skal fattes så
nær de som berøres av vedtaket som mulig. Dette kalles
nærhetsprinsippet. For eksempel vil lokale myndigheter bestemme når
og hvordan en strand skal ryddes. Nasjonale politikere bestemmer
hvilken type renseanlegg de skal ha langs kysten, mens EU i
fellesskap bestemmer at badevannet skal holde en viss
minimumsstandard for å godkjennes.
EU skal altså konsentrere seg om de sakene som landene ikke kan løse
på egen hånd. EU bestemmer ikke når Lina Svensson skal plukke søppel
på stranden i Bohuslän i Sverige. EU bestemmer heller ikke hva slags
renseanlegg svenske myndigheter skal bruke langs sin kyst. Men EU
vil forsikre seg om at vannet, som ikke kjenner noen grenser, skal
holde en viss standard i EU både for å beskytte helse og miljø.
Til toppen
|
